Eiendomsskatt, kommunale avgifter og formuesverdi: hva bolig koster utenom lånet

Å eie bolig koster mer enn lånet. Tre faste poster kommer på toppen: eiendomsskatt, som hver kommune selv velger å skrive ut og som er maks 4 promille av takstverdien for bolig, kommunale avgifter for vann, avløp, renovasjon og feiing på i snitt rundt 17 000 kroner i året, og formuesverdien, som avgjør hvor mye formuesskatt boligen din utløser.

Disse tre bestemmer den løpende kostnaden ved å eie, ved siden av felleskostnader og vedlikehold. De varierer med hvilken kommune boligen ligger i, så to like boliger kan ha ulik totaløkonomi.

Eiendomsskatt: kommunen bestemmer, maks 4 promille for bolig

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunestyret selv velger om det vil skrive ut. Ikke alle kommuner har den, noen har den bare i deler av kommunen, og satsen varierer. For bolig og fritidsbolig kan skatten ikke være mer enn 4 promille av takstverdien. Den generelle maksgrensen for annen eiendom er 7 promille.

Grunnlag	Sats (maks bolig)	Eiendomsskatt per år
2 000 000 kr takstverdi	4 promille	8 000 kr
3 000 000 kr takstverdi	4 promille	12 000 kr
4 000 000 kr takstverdi	4 promille	16 000 kr

Mange kommuner ligger under maksgrensen, og de fleste har et bunnfradrag som trekkes fra takstverdien før skatten regnes ut. For å vite hva du faktisk betaler, sjekk satsen, bunnfradraget og takstgrunnlaget i den kommunen boligen ligger i.

Kommunale avgifter: vann, avløp, renovasjon og feiing

Kommunale avgifter dekker vann, avløp, renovasjon og feiing, og i snitt utgjør de rundt 17 000 kroner i året. Dette er selvkosttjenester, så beløpet varierer mye mellom kommuner og med boligens størrelse og forbruk. En enebolig med egen vannmåler og stor tomt kan ligge høyere, en liten leilighet lavere.

Avgiftene kommer i tillegg til en eventuell eiendomsskatt, og de er en fast del av det å eie enten boligen er selveier eller en del av dem inngår i felleskostnadene i et borettslag.

Formuesverdi: 25 prosent av markedsverdien for primærbolig

Formuesverdien er den verdien boligen får i skattemeldingen, og som formuesskatten beregnes av. For en primærbolig, altså boligen du selv bor i, settes formuesverdien til 25 prosent av beregnet markedsverdi opp til 10 millioner kroner, og 70 prosent av det som overstiger 10 millioner. En sekundærbolig verdsettes til 100 prosent.

Boligtype	Formuesverdi
Primærbolig, verdi opp til 10 mill	25 % av markedsverdien
Primærbolig, del over 10 mill	70 % av det overskytende
Sekundærbolig	100 % av markedsverdien

Den lave verdsettelsen av primærbolig betyr at boligen din teller mindre i formuesregnestykket enn markedsverdien skulle tilsi. En sekundærbolig, for eksempel en utleiebolig, teller fullt ut og gir dermed et helt annet formuesbilde.

Slik regner du de faste kostnadene ved å eie

Når du vurderer en konkret bolig, legg sammen postene som faktisk gjelder i den kommunen:

• Eiendomsskatt. Har kommunen den? Hvilken sats og hvilket bunnfradrag? Maks 4 promille av takstverdien for bolig.
• Kommunale avgifter. Rundt 17 000 kroner i året i snitt, men sjekk kommunens satser og boligens størrelse.
• Formuesverdi. 25 prosent av markedsverdien for primærbolig, som inngår i formuesskatten din samlet med annen formue.

Disse kostnadene endrer ikke prisantydningen, men de endrer hva boligen koster deg hver måned og hvert år. Regn dem inn før du setter budgrensen, sammen med lån, omkostninger og vedlikehold.

Heimer leser salgsoppgaven og gir deg totalpris, TG-funn og en månedskostnad som tar med de faste driftskostnadene. Lim inn annonsen.